Det har skjedd et skifte i nyhetsformidlingen de senere årene, og akkurat nå i disse dager, da rettssaken mot Norgeshistoriens største massemorder går av stabelen, har dette toppet seg på en særdeles usmakelig måte.
Det jeg sikter til, er journalistenes hang til i stadig større grad å beskjeftige seg med sosialpornografi i stedet for saklig nyhetsformidling. Fra det jeg tidligere vurderte som seriøse nyhetsformidlere kan man nå om dagen høre spørsmål som: ”Hva tror du Anders Behring Breivik vil forklare seg om i retten i dag?” Eller enda verre: ”Hvordan tror du de etterlatte og overlevende etter Utøya vil reagere på det han sier?” Ærlig talt! Det kan da ikke bare være jeg som reagerer med sinne på dette? Dette er ikke en gang nyheter! Det hører i høyden til i debattprogrammer eller fordypningsartikler hvor man for all del kan la diverse ”eksperter” synse og uttale seg for dem som måtte være interesserte, men la oss for Guds skyld slippe denne typen ”journalistikk” i de vanlige nyhetssendingene!
I forkant av rettssaken kunne man også få meg seg at journalistene intervjuet hverandre mens de ventet på at denne sikkert svært innbringende rettssaken skulle starte!
Jeg har også vært vitne til tilsvarende tilstander under andre store ulykker eller katastrofer. Mens journalistene venter på at noen skal fortelle dem hva som faktisk har skjedd, går det mye i: ”Hva tror du kan ha skjedd her?” Eller enda verre: ”Hva kunne ha skjedd dersom…” Dette er kontrafaktisk journalistikk og hører heller ikke hjemme i nyhetssendingene. Min gamle bestefar brukte mye et uttrykk som dekker dette på en litt humoristisk måte: ”Hvis om atte an Rasmus spele, så bler det dans itte kampen”. Kjære journalister: Kan dere ikke heller fortelle meg om Rasmus spilte, og om det ble dans etter kampen?
