Morten Strøksnes har i det siste hatt flere innlegg hvor
oppdrettsnæringen har fått så ørene flagret. I tirsdagens utgave av Aftenbladet
slipper Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening til for å svare for seg og næringen han representerer. Det gjør
han særdeles dårlig.
Jeg reagerer på flere ting han skriver, blant annet:
”For det første er det ikke opp til folk å bedømme, for regelverket må følges”.
Dette som svar på at Strøksnes oppfordrer folk flest til å bedømme hvorvidt
laksen har god plass i merdene. Nå er det faktisk sånn at det er folk flest som
kjøper den laksen som blir produsert i oppdrettsanleggene, og å frata folk
friheten til selv å velge hva de serverer ungene sine, er kanskje å gå litt
langt? Det er heldigvis en økende tendens blant forbrukere til å stille
spørsmålstegn ved hvordan maten vår blir produsert. Dyrevelferd er så absolutt
relevant for folk når vi handler maten vår!
Han innrømmer imidlertid at Strøksnes’ påstand om at
midler mot innvollsorm er tredoblet i forhold til 2011. Tredoblet! På to år! Deretter
begynner han å trikse med tall, og regner om mengden medisin som blir gitt til ”423
kilo aktiv substans” og påstår at mengden medisinering er ”marginal”. Tror han
at folk flest ikke vet at medisiner inneholder hovedsakelig hjelpestoffer og
andre substanser, som heller ikke akkurat gjør verken fisken eller miljøet
godt? 423 kilo aktiv substans – jeg tør
ikke tenke på hvor mange tusen kilo medisiner som egentlig slippes ut i
fjordene våre hvert eneste år!
Til slutt synes han Strøksnes driver med ”ekkel hets”
når han sier at lakseoppdrettere ikke spiser oppdrettslaks – helt uten å motsi
ham ved å trekke fram eksempler på det motsatte. Seg selv kunne han jo brukt,
men nei. Han forteller heller at næringen er ”stolte av maten de produserer og
leverer til 100 land hver dag.” Her er jeg redd han røper hva dette egentlig
handler om – nemlig penger. Oppdrettsnæringen har på få år vokst til Norges
nest største eksportartikkel og det står så mye penger på spill at næringen
gjør hva som helst for å motvirke at produktet deres får dårlig omtale. De har
tidligere gått til det skritt å saksøke aktivister for å skade omdømmet deres.
Dersom dette skulle skje med herr Strøksnes foreslår jeg en storstilt
kronerulling for å dekke advokatutgiftene hans!
