Sand, eller ikke sand – det er spørsmålet!

Ok – jeg innrømmer det; jeg er bitt av hagebasillen. Eller for å være litt mer spesifikk; kjøkkenhagebasillen! Jeg har komposteringsdunk i hagen, og elsker både lukten og følelsen av å ta i egenkompostert jord – noe som har fått mer enn ett øyenbryn til å heve seg når jeg i glederus over årets egenproduserte jordforbedringsmiddel har meddelt dette til folk på jobben.

Men – jeg har nå (etter et besøk på Erga gård) også lært at matjord bør inneholde en del sand for å være mer luftig – da trives de fleste planter bedre. Joda – sand – kan det være så vanskelig da, tenkte jeg… Et besøk på nærmeste plantesenter viste meg at de riktignok hadde noe de kalte ”Sandlådesand” på godt svorsk, som for så vidt var fullt brukbar, men til hvilken pris! Jeg har nå, for de som ikke vet det, vært gift med en skotte i et kvart århundre, og dette har satt sine spor, kan man si… Så jeg tenkte som så: ”Ha! Sand! Jeg vet hvor jeg kan få tak i gratis sand – og la meg med en gang skyte inn at tanken på Solastranden har streifet meg, helt til jeg kom på at jeg tror jeg har hørt noe om at det ikke er lov å hente sand fra de sårbare strendene våre – og lovbryter vil man jo ikke være!

På dette tidspunktet var det at den kreative hjernen min kom på det eneste fornuftige stedet å hente sand til kjøkkenhagen; i sandtaket på Lutsi! For de som ikke kjenner til dette stedet, kan jeg opplyse følgende: Da jeg var ei lita jente (for ganske få år siden, altså) var Lutsi mitt sommerparadis. Besteforeldrene mine hadde hytte 300 meter fra sandtaket, og uten innlagt vann var det min morfars jobb å hente vann i sinkbøtter hver dag fra en kran i sandtaket. Jeg slo ofte følge på veien og lekte i sanden mens morfar fylte de to bøttene med rent kildevann. O idyll – sier hun som ikke måtte slite de to fulle sinkbøttene hjem etterpå…

At jeg måtte bruke så pass mye overtalelse for å få min kjære, halvt skotske, mann til å kjøre meg dit for å spare noen kroner, overrasket meg faktisk litt, men til slutt ga han etter og som det heter; ut på tur – aldri sur! Det er jo tross alt ikke så langt til Lutsi, og man skal jo som kjent ikke sove bort sommernatten…

Nå er det tenkelig at noen av dere har vært på Lutsi i den senere tid, og da er det også en distinkt mulighet for at dere nå tenker: ”Sandtak på Lutsi? Hva er det hun snakker om?”

Vi holdt nesten på å kjøre forbi, vi. Det jeg husker som en svær skrent med sand som strakte seg helt ned til parkeringsplassen ved siden av veien, er nå blitt et gjengrodd buskas i bunnen av en ur. Jeg kunne så vidt skimte noen sandaktige flekker et godt stykke opp i den uframkommelige ura, men noe sandtak slik som jeg husket det var ikke i sikte noe sted!

Den som slukøret måtte returnere uten så mye som et sandkorn, var meg. Og da var selvfølgelig også plantesenteret stengt for kvelden. Så nå står jeg her – klar for hagearbeid, og fremdeles uten sand til kjøkkenhagen min. Akk ja! Jeg skal sikkert lære noe av dette. Kanskje hvis jeg sover på det en natt, så kommer jeg på hva det er… 

Mods-konserten.

Så var tidenes mest hypa konsert over. Bandet ga full gass, og jeg tror ikke noen av de tilstedeværende hadde noe å utsette på musikernes innsats. Arrangementet, derimot, var det mye å utsette på. Dersom Stavanger har ambisjoner om å sette opp flere slike arrangementer som trekker folk i titusentall, må arrangørene bli mer proffe enn dette. Bare det å sørge for at 25.000 mennesker kommer seg til og ikke minst fra stadion etter konsertslutt burde ikke vært overlatt til den enkelte, slik tilfellet var på lørdag. I forkant av konserten sjekket jeg all tilgjengelig informasjon om arrangementet og ikke et eneste sted fant jeg informasjon om transport. Etter å ha tatt direkte kontakt med Kolumbus, fik jeg til svar at ” Det blir ikke satt opp egne busser i forbindelse med Mods-konserten.” Nå leser jeg at de ekstra togsettene som ble satt opp av NSB heller ikke fungerte tilfredsstilende. Det var heller ikke mulig å lese seg til at disse i det hele tatt ble satt opp i forkant av konserten – jeg prøvde! Selv hadde vi bestilt en maxi-taxi som stod og ventet på oss ved Riksveien klokken elleve, men vi var bare 8 stykker. Å frakte 25.000 bort med taxier er mildest talt upraktisk!

Så var det forholdene inne på Stadion. Kombinasjonen ølsalg og toalettkapasitet stod ikke i forhold til hverandre på noen som helst måte. Jeg lurer også på hvem som hadde den ”glimrende” idéen å sette opp salgsboder vis a vis toalettene i en smal gang? Sikkert noen som ikke forventet kø noen av stedene…

Det var altså mye trafikk opp og ned på tribunene under arrangementet, og ingen form for trafikkstyring, slik at alle som skulle både opp og ned måtte klemme seg gjennom de samme trange trappegangene for å komme dit de skulle.

Cashless-systemet som skulle forhindre køer virket heller ikke helt etter planen. Først i én kø for å fylle på kortet med ønsket beløp, så ny kø for å belaste kortet med ønskede drikkevarer. Beløpet kortet ble belastet med viste ikke noe sted. De bak disken bare slo inn varene og så fikk man beskjed om å trekke kortet. På denne måten var det særdeles vanskelig å følge med på hvor mye penger som var igjen på kortet, samt hvilket beløp det egentlig ble belastet med.

Legg til grøtete lyd, i hvert fall på tribunene, noe som gjorde at spesielt snakking fra konferansierenes side var nesten umulig å få med seg, så har du en alt i alt en sub-optimal konsertopplevelse. Hvis jeg skulle være nødt til å gi konserten terningkast, ville jeg nok hatt bruk for to terninger. Den ene ville jeg ha trillet for Mods, og den ville ha landet på en sekser, mens den andre som ble trillet for arrangementet som helhet, dessverre ville ha landet på en ener.