Jeg pleier alltid prøve å få med meg Arabs
betraktninger i lørdagens utgave av Aftenbladet. Mest av alt på grunn av den
lekne måten han behandler språket på. I lørdagens utgave uttaler han seg om
dyrevelferd og matproduksjon under tittelen ”Spis katten din, du”. Lenge satt
jeg og nikket mens jeg leste, for selv om Arab skriver humoristisk, har han
sannelig en alvorlig nok undertone i mye av det han skriver.
Hans betraktninger rundt den industrielle oppalingen
av griser og kyllinger er det man på godt norsk kan kalle ”spot on”. Også hans
beskrivelser av fortidens bondegårder som ”et småkult sted der høner vandra
mellom sporven på tunet og nippa til rusk og rask mens de tenkte små hønetanker
og verpte,” fikk smilet enda mer på plass.
Men så – etter at han med skarp penn har utredet
fornedrelsen som ligger i den industrielle matproduksjonen, og han skal
oppsummere og trekke konklusjoner, befinner han seg plutselig i Disney-land
hvor han forfekter at vi burde slutte å spise de stakkars dyrene som faktisk
har følelser (ref katten) og heller be industrien forske på ”utforminga av
plantemat som liknet kjøttmat, så du aldri merker forskjellen”.
Til Arabs informasjon har industrien allerede gjort
dette. Vegetarianere har i mange år kunnet kjøpe soyaburgere og soyapølser og
grønnsaksbuljong med glutamat som smaksforsterker. Soyabønnene som benyttes til
denne produksjonen er i større og større grad genmanipulert og helseeffektene
av å spise et industrielt produsert, plantebasert kosthold med
kjøtterstatninger som er det Arab ønsker seg, er påtagelige – og de er ikke
gode.
Så til påstanden om at vi i motsetning til
steinalderfolk ikke trenger kjøtt. Denne påstanden bygger han på hva? Jeg er
villig til å strekke meg så langt som til å si at så mye kjøtt som vi spiser i
Norge i dag, har vi definitivt ikke bruk for. Grønn hverdags kampanje for å få
folk til å spise et vegetarisk måltid i uka, applauderes! Imidlertid viser det
seg at flere og flere som i årevis har levd på et plantebasert kosthold i våre
dager går tilbake til å spise kjøtt igjen, rett og slett fordi det er en del
essensielle næringsstoffer de har problemer med å få i seg kun gjennom
plantekost. Dette gir seg gjerne utslag i helseplager som kommer sigende
langsomt på, ettersom kroppens lagere av mineraler tømmes.
Jeg vil gjerne få komme med en alternativ løsning på
det etiske problemet med dyrehold: Hva om bonden lot hønene gå på tunet og
spise biller og ugress, og grisene kunne få rulle seg i gjørma, slik de liker?
Da ville alt bli mye mer tungdrevet enn det er i dag, og bonden ville hatt bruk
for å få mye mer betalt for varene han produserte. På den måten ville vi ikke
hatt råd til å kjøpe kjøtt hver dag, og dermed ville vi totalt sett både spist
mindre kjøtt, og det kjøttet vi konsumerte ville hatt høyere næringsverdi, samt
grisene og hønene ville hatt et godt liv mens de levde, selv om de til slutt
ville måttet bøte med livet.
Hva tror du, Arab? Kunne du sett katten din i øynene
hvis virkeligheten hadde vært sånn…?
