Nordmenn blant de giftigste i verden?

I Bergens Tidende i dag kan vi lese om en ny undersøkelse som slår fast at nordmenn er blant de med høyest andel miljøgifter i kroppen i verden. Journalisten har snakket med en tilfeldig forbruker og spurt henne hva hun synes om dette. Svaret hennes er både typisk, og samtidig forferdelig trist: «Det overraskar meg ikkje. Eg er klar over at det finnast mykje rart i både mat og kosmetikk. Eigentleg burde eg bry meg meir, men så er det den tidsklemma då, seier Bente Nesfossen.»

Her kan du lese hele artikkelen.

Når er det egentlig på tide å bry seg? At det for 60 år siden var vanlig å finne 6 til 7 miljøgifter i kroppene til nordmenn, mens man i dag finner (hold deg fast!) mellom 200 og 300 miljøgifter er tydeligvis ikke nok. At industrien stadig ligger i forkant med å utvikle nye og giftige kjemikalier til bruk i alt fra sprøytemidler til kosmetikk, klær og møbler burde vi kanskje etter hvert ha vent oss til tanken på. Hvorfor den jevne, norske forbruker fremdeles har en overdreven tiltro til at myndighetene beskytter oss mot uønskede, skadelige stoffer er meg en gåte.

Under er en lenke som viser til hvordan miljøgifter kan skade det menneskelige arvestoffet, og derved påvirke helsen til kommende generasjoner:

http://www.thelancet.com/journals/laneur/article/PIIS1474-4422(13)70278-3/abstract

Er årsaken virkelig «denne tidsklemma» som Nesfossen skylder på? La oss studere fenomenet litt nærmere: For 60 år siden var det ingen som snakket om «tidsklemma» – begrepet var rett og slett ikke oppfunnet ennå. Samtidig var den jevne nordmanns hverdag uendelig mye mer tungvint og arbeidskrevende enn den er i dag. De fleste hadde verken fryseboks, tørketrommel, helautomatisk vaskemaskin, food processor, bil, eller de fleste andre arbeids- og tidsbesparende apparatene vi omgir oss med som en selvfølge i dag. Likevel hadde de tilsynelatende bedre tid. Kanskje det kan komme av at de heller ikke hadde fjernsyn, datamaskin, spillkonsoller eller dvd-spillere?

En annen ting de slapp å bruke tid på for 60 år siden, var å pusse opp husene sine annet hvert år, og kjøpe nye møbler, for ikke å snakke om klær og sko etter hvert som trendene skifter. Dagens forbrukere er fanget i et jag etter å «følge med i tiden» - et jag som blir stadig mer heseblesende etter hvert som «trendsetterne» skrur opp tempoet på produksjonen av stadig nye varer vi «bare må ha». Større flatskjermer, mer avanserte mobiler, nyere bil, finere hus, større, bedre, nyere, mer, mer, mer! Blir det noen gang nok?

Jeg har lenge forfektet at vi i den vestlige verden blir nødt til å klare oss med mindre for at denne jordkloden som vi deler med mer enn 7 milliarder andre skal overleve. Men kanskje det er på tide å snu litt på tankegangen? Kanskje vi egentlig skal klare oss med mer? Men med mer av en annen sort: Mer skjønnhet, mer samhold, mer selvrealisering, mer kunst, mer musikk og ikke minst; mer tid! Hvis vi fyller livene våre med færre ting med høyere kvalitet, vil vi komme til å respektere tingene mer enn vi gjør i dag. Vi vil føle respekt for måten de ble laget på, reparere dem oftere og tenke på hvor de havner når vi ikke har bruk for dem lenger. Vi er i dag fanget i en spiral av billige forbruksvarer som ikke øker livskvaliteten vår, men tvert i mot gjør den uendelig mye kjipere. Både fordi det gjør noe med oss rent mentalt, men også fordi tingene er fulle av de miljøgiftene jeg henviste til i begynnelsen av dette stykket.

Og hvis vi ikke ærer oss selv nok til å ta vare på kroppene våre, så tenk i det minste på dine barn og barnebarn! Er det riktig å la kommende generasjoner betale i form av alvorlige nedarvede lidelser for de miljøgiftene vi inntar – alt bare fordi vi følte oss fanget i denne «tidsklemma» som egentlig er en konstruksjon, oppfunnet av smarte forretningsfolk?