Mathysterikerens skråblikk: Hvordan matlaging kan forandre livet...

Her om dagen kom jeg over følgende filmsnutt, kalt "How cooking can change your life"
Nå er jeg, som de fleste sikkert har lagt merke til, mer enn gjennomsnittlig opptatt av matlaging, og hvordan maten vi inntar på daglig basis kan være en kilde til enten sykdom eller helse. Denne vesle filmen understreker nok en gang i hvilken retning vi har gått som samfunn de siste 50-60 årene.

I dag har tatt ut litt avspasering fra jobben, og har kost meg grenseløst på kjøkkenet. Det første jeg satte i gang med var å lage en ny porsjon med fermentert kål - også kjent som "sauerkraut" rett og slett fordi tyskerne har spist dette i århundrer. Det er kanskje flere enn meg som husker Eddie Skollers "What did you learn in school today?" hvor han harselerer med de fleste europiske lands særegenskaper. I det tyske verset heter det treffende nok: "I learned that ordnung muss sein, no matter vhat you say, so I eat my sauerkraut tree times a day."(Feilstavingen tilsiktet...)

Finsnittet hodekål. gulrøtter og eple blir tilsatt salt og krydder
og blir til det lekreste tilbehør til nær sagt hva som helst.

Jeg skal ikke spekulere for mye i hva som gjør meg så lykkelig bare ved å stå med hendene dypt nedi en bolle med finsnittet kål og salt, men faktum er at følelsen jeg får, nærmest kan beskrives som euforisk! Det kan muligens være tanken på alle de gunstige bakteriene som skal få grønnsakene til å bli lettere fordøyelige, samtidig som innholdet av vitaminer øker. Ja - det er sant; bakteriene produserer faktisk flere vitaminer, så særlig på vinterstid kan det anbefales å spise litt fermenterte grønnsaker hver dag. Hvis noen ønsker en mer vitenskapelig innføring i hva som skjer og hvorfor det er bra for oss, kan jeg anbefale boka "Sjarmen med tarmen".

Her er grønnsakene fylt på rene Norgesglass, og et helt kålblad
legges over for å holde grønnsakene under væsken.

Jeg har funnet ut at det er lurt å legge en eller annen form for
lodd på toppen (steiner), ellers har kålen lett for å flyte opp.

Her i kjøkkenskapet mitt skal disse glassene få stå og godgjøre
seg i noen uker til de smaker passe syrlig. Etterpå skal de få
fast tilholdssted i kjøleskapet.

Etter å ha laget sauerkraut, gjøv jeg løs på brødbakingen. Jeg har egentlig aldri vært spesielt venner med gjærbakst, og familien min kan underskrive på at det i årenes løp har vært mer enn bare et frustrasjonsutbrudd på kjøkkenet, under tidligere forsøk på brødbakst. Jeg tror at det som gjorde at jeg "knakk koden" var en blanding av to ting: Jeg sluttet å lage svære deiger beregnet på 4 brød i slengen. Nå baker jeg et, eller i høyden to brød om gangen. I tillegg har jeg oppdaget at magen min ikke har godt av vanlig hvetemel. Derfor har jeg begynt å kjøpe forskjellige typer "urkorn", så som svedjerug, emmer, spelt og einkorn. Holli mølle har spesialisert seg på å male disse, og jeg får tak i melet deres i den velassorterte økologiske butikken på Ullandhaug i Stavanger.