Mattilsynet og matsikkerheten.

Kristina Landsverk som er tilsynsdirektør i mattilsynet gjorde en usedvanlig slett figur i debatten om merking av mat som ble sendt på nrk1 torsdag 6/9-12. Hennes påstand om at mattilsynet prioriterer mattrygghet framfor andre oppgaver ga meg gåsehud, med tanke på at mattilsynet stort sett har brukt tiden sin det siste året på å jobbe for å tillate flere nye, samt å øke grenseverdiene på allerede godkjente sprøytemidler i Norge. I mai i år ble det tillatt 13 sprøytemidler som har vært forbudt i Norge fram til nå, og 5 allerede tillatte fikk økte grenseverdier. Akkurat nå jobber tilsynet videre for å få tillatt enda flere sprøytemidler. Dette er stoffer vi forbrukere får i oss, uten å kunne lese oss til det på baksiden av etiketten på produktet, samme hvor kraftig forstørrelsesglass vi har med oss i butikken!  At den samme Landsverk kan stå og gjemme seg bak at de holder seg til regelverket som hun selv har jobbet iherdig for å få innført, er simpelthen kvalmende!

Andre produkter det heller ikke er mulig for oss forbrukere å finne ut hva inneholder, er for eksempel den laksen myndighetene oppfordrer oss til å spise mer av. Brorparten av all laks som selges i Norge i dag kommer fra en oppdrettsnæring som har fått unntak fra GMO-forbudet som gjelder for resten av landet. Myndighetene har bestemt seg for å bruke føre-var-prinsippet når det gjelder genmodifiserte matvarer, noe som er bra med tanke på alle rapportene som nå begynner å komme om skadevirkningene fra denne industrien, både på folks helse og for miljøet. Men oppdrettsnæringen er altså unntatt! Laksen som får genmodifisert mais i foret, får blant annet nedsatt evne til å fordøye proteiner, i tillegg til andre synlige skader på innvollene. Se artikkel: http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/327547

At det nå dras i gang ”juksepatruljer” etter oppfordring fra forbrukerrådet, er kjempebra. Det vil øke folks forståelse for mat og dens betydning for helsen vår. Jeg savner imidlertid et folkelig opprør mot all giften som tilsettes maten vår, helt uten at vi har mulighet til å kontrollere det, eller velge det bort. Dette er selvfølgelig mye vanskeligere å gjennomføre enn det å lese på etikettene i butikkhyllene med forstørrelsesglass, og det er kanskje noe av grunnen til at folk flest mister motet. Men jeg tror at vi vil få litt av et ettermæle hvis vi lar industrien ture fram uten å si ifra at dette finner vi oss ikke i! Det er våre barn og barnebarn som må betale for de valgene vi tar i dag. Fedme, fordøyelsessykdommer, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer er bare noen av de livsstilsbetingede sykdommene vi ser nærmest epidemiske tilstander av allerede nå. Hvis vi kaster et blikk over dammen til USA, hvor matindustrien har fått ture uhindret frem i noen tiår lenger enn hos oss, er konsekvensene enda tydeligere. Er det sånn vi vil ha det? Eller kan vi ta grep nå, mens det ennå er en sjanse for at vi kan snu skuta i tide?