I tirsdagens utgave av Aftenbladet har Morten
Bergslien fra ”Arena Ocean of Opportunities” et innlegg om lakseoppdrett. Les innlegget her. På
hjemmesidene deres blir de beskrevet som et klyngeprosjekt knyttet til
havbruksnæringen på Sør-Vestlandet. Deres overordnede hovedmål ”er å legge
grunnlag for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen 2020.”
Bergsliens første påstand er at norsk lakseproduksjon
er bærekraftig. Her er leksikondefinisjonen av bærekraftig utvikling: ”En utvikling som imøtekommer behovene til dagens
generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke
sine behov.” Norsk fiskeoppdrett møter på ingen måte denne definisjonen.
Videre sier han at det ikke er
tillatt å fore laks med forurenset fôr. Her er det nok begrepet ”forurenset”
som forvirrer ham. Fiskefôr inneholder en mengde forskjellige stoffer, hvorav
mesteparten er unaturlig for fisken å spise. Blant annet inneholder det store
mengder kornprodukter, så som mais, soya og hvete. For å få fiskekjøttet rødt,
tilsettes syntetisk astaxanthin, som er et rødt
fargestoff.
Hvert eneste år øker mattilsynet
grenseverdiene for giftrester som er tillatt i fiskefôr. Dette kan være
plantevernmidler og annen gift som er brukt for å framstille de enkelte
bestanddeler i fôret. Fôrprodusentene har også tillatelse til å benytte
genmodifisert mais og soya, dersom dette er det eneste tilgjengelige på
markedet, uten å være pålagt å merke dette på noen måte. Og ennå har jeg ikke
vært inne på alle tungmetallene fôret inneholder. Problemet med alt dette er at
det lagres i fettvevet til fisken – dette fettvevet som Bergslien anbefaler
gravide og ammende kvinner å innta to til tre ganger i uken! At disse stoffene
igjen lagres i menneskekroppen og overføres til barnet via svangerskapet og
morsmelken, affiserer visst ikke herr Bergslien det aller minste.
Jeg festet meg også ved utsagnet ”Avføring fra laks
i åpne merder i sjø er en ressurs som vi kan utnytte.” Det samme kan sies om
annen husdyravføring. Den blir vanligvis samlet og spredd som gjødsel under
kontrollerte forhold av bonden. Vi har vel alle hørt hva som skjer når
husdyrgjødsel har fått renne rett ut i vann – hele vassdrag har blitt ødelagt
på denne måten. Det er akkurat det som skjer med avføringen fra laksen i åpne
merder. Jeg vil også minne om at kloakken fra våre hus må gjennom et gedigent
renseanlegg før den slippes ut i havet, mens fiskekloakk tilsvarende Tokyos
befolkning slippes urenset ut i fjordene våre hvert eneste år. Den eneste måten
denne kloakken kan utnyttes på, er hvis anleggene blir lukkede slik at
gjødselen kan hentes ut av merdene.
Så kommer han inn på det som naturligvis er hans
primære interesse; eksportnæringen som selger sjømat til utlandet for over 50
milliarder kroner, og dersom Bergslien oppnår målet sitt vil denne summen øke
til over 100 milliarder innen 2020, med de miljøkonsekvensene det vil ha for
oss alle – ikke minst kommende generasjoner. Til slutt gjentar han at den
sjøbaserte oppdrettsnæringen er bærekraftig, formodentlig i den tro at dersom
en løgn blir servert mange nok ganger, blir den en sannhet til slutt.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar