Konvensjonelt, eller økologisk landbruk – hva er best?

Det vi i dag betegner som ”konvensjonelt landbruk” er omtrent 60 år gammelt. I store norske leksikon står ordet konvensjonelt oppført med betydningene: ”alminnelig, ordinær, som retter seg etter, stemmer med det som anses passende”. I grunnen har det lenge forundret meg at denne stadig mer industripregede og kjemibelastede landbruksmetoden har fått en betegnelse som indikerer at den representerer normen.

I Norge drives i dag 5,6 % av arealet på økologisk måte. I Soria Moria erklæringen framgår det at regjeringens målsetning er å øke denne andelen til 15 % innen 2020. Selv om de skulle nå sin målsetning, hvilket lite tyder på, vil den økologiske andelen være marginal.

Når multinasjonale konserner, som Monsanto, nå søker om å øke restinnholdet av glyfosat (den aktive substansen i Roundup) med 150 %, er det nok et eksempel på i hvilken retning det konvensjonelle landbruket er på vei. Det nye er nå at Roundup ikke brukes bare som ugressmiddel tidlig i vekstsesongen, men som en tvangsmodningsprosess for å kunne styre innhøstingstidspunktet. Det vil derfor naturlig nok finnes mye større verdier av glyfosat i maten vår enn før. Nyere studier viser for øvrig at dette stoffet ikke er på langt nær så ufarlig som tidligere antatt!

Når konvensjonelt dyrkede matvarer og økologiske matvarer undersøkes for å finne ut hvilke som er best, har jeg lagt merke til at det fokuseres på næringsinnhold. I disse studiene kommer de to typene nokså likt ut – i hvert fall i forhold til de få, spesifikke vitaminene som er undersøkt. Det som aldri nevnes i disse undersøkelsene er restene av plantevernmidler og andre kjemiske stoffer. Når forskningen nå peker mer og mer i retning av at skadevirkningen av disse midlene øker proporsjonalt med mengden og antallet vi inntar, forundrer det meg at myndighetene fortsatt lar seg presse av økonomiske hensyn til å gå med på Monsantos stadig mer urimelige krav. Hva med å trekke helsebudsjettet inn i den totale summen før man trekker konklusjonen at det svarer seg å la folk bli syke heller enn å tape noen kroner på handel?