E.coli-funn i norsk kylling.

Aftenbladet melder tirsdag 16. oktober at det nå er ekstra god grunn til å steke kylling godt og holde rått kyllingkjøtt atskilt fra annen mat. Dette oppslaget kom etter at det er funnet resistente e.coli-bakterier i nesten annenhver norsk kylling. Jeg vil gjerne dvele litt ved ordet ”resistente” i denne sammenhengen. Den største faren ved disse bakteriene, som lett overføres til mennesker, er nemlig at de ikke responderer på antibiotikabehandling. Det vil med andre ord si at dersom du skulle være uheldig å få i deg disse bakteriene ville du være ille ute. Grunnen til at disse bakteriene er så vanskelige å få has på, er fordi kyllingene som blir alet opp til mat får store mengder antibiotika i løpet av sitt korte liv. Rester av disse medisinene finnes også i kjøttet – i tillegg til den livstruende bakterien den altså ikke lenger hjelper mot. Ikke overraskende viser forsøk en sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesker. Fortsatt ikke bekymret…?

Vi har nå kommet til et stadium der fjørfeproduksjonen er blitt så spesialisert at verpehøns og kyllinger til mat blir holdt fra hverandre. Verpehøns lever i et drøyt år før de blir slaktet og destruert. (Ja, du leste riktig; dette gjelder for øvrig også for økologiske høns!) Kyllinger blir alet opp på spesialfor som gjør dem slakteklare i løpet av 32 dager. Innholdet i dette foret har det vært mildest talt vanskelig å få rede på. Produsenten skriver kun generelle ting som at foret er en ”standardblanding som sikrer optimale produksjonsresultater”. Selv folk som driver med høns som hobby later ikke til å bry seg om hva foret de gir hønsene egentlig inneholder. Det indikeres at det inneholder store mengder mais, og en økologisk produsent opplyser om at han har problemer med å få tak i for som ikke inneholder genmodifisert mais.

Hvem vet når folk får nok? Det kommer kanskje snart til å bli mer vanlig med lyden av hanegal innenfor bygrensen, eller kanskje utstrakt bruk av snarer i bakhagene – kråker skal jo være god mat, har jeg hørt…